Noen dager legger jeg meg og tenker: “I dag fikk jeg det ikke til.”
Barna spiste nesten ikke middag. Det ble for mye skjerm. For lite tålmodighet. For mye masing. For lite latter. En tannpuss jeg ga opp halvveis. En vott jeg ikke orket å lete etter. En kveld som ble mer kaos enn kos.
Og så tenker jeg: “Er dette godt nok?” Svaret burde alltid være: Ja. Det er det.
Problemet er ikke oss, det er fokuset vårt
Vi fokuserer på det som gikk skeis. Det vi ikke fikk til. Det vi burde gjort.
Vi overser alt det som faktisk gikk fint, kanskje ikke perfekt, men fint nok.
Og barn trenger ikke perfekte foreldre. De trenger deg. Den du er.
Så hva med å stoppe opp og se dette i stedet:
- Barnet sa “takk” helt av seg selv.
- Barnet trøstet søskenet etter en krangel.
- Barnet smakte på en grønnsak – det betyr noe!
- Barnet bygget togbanen alene og ropte “SE!”
- Barnet plukket blomster og sa “disse er til deg, mamma”
- Barnet tegnet en tegning og sa “det er deg med bustete hår”
- Barnet var med og jobbet i hagen og følte seg stor og viktig
- Barnet kom og la hodet i fanget ditt da du egentlig følte deg som verdens dårligste
- Barnet lo høyt i dag og det var deg de lo med
Du gjorde mange ting riktig i dag. Kanskje flere enn du ser.
Du ga mat. Du ga trøst. Du sa unnskyld. Du prøvde igjen.
Du sa “jeg er glad i deg”, kanskje med en sliten stemme, men du sa det.
Du viste barnet ditt at det er greit å være uperfekt. Og vet du hva? Det er kanskje den viktigste lærdommen av alle.
Du er bra nok. Ikke glem det.
Og neste gang du tenker: “Jeg fikk det ikke helt til i dag”, prøv å se det fra barnets perspektiv: “Mamma var der. Hun var sliten, men hun var min. Og hun var god nok.”
Oppdag mer fra Kaffepågulvet
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
Legg igjen en kommentar