Pakking til småbarn, for én natt, men ser ut som en månedsferie

Det skal bare være én overnatting. Én! Likevel ser det ut som vi har planer om å krysse Sibir.

To små barn som skal sove borte krever tilsynelatende samme logistikk som en ekspedisjon, bare med mer sutring, mindre søvn og flere kosebamser.

Her er det som faktisk ender opp i baggen (og på skuldrene og i armene og under vogna):

• Dyner og puter, for barnet sover visst bare godt med sin egen fjærsetting.
• Kosebamser, og så ekstra kosebamser i tilfelle den originale havner i do.
• Smokker, helst fire, hvorav tre forsvinner sporløst innen avreise.
• Bleier, våtservietter, bleieposer, salver, og febermåler + paracet “i tilfelle”.
• Tannbørste, tannkrem, og kanskje en ekstra tannbørste i tilfelle barnet bestemmer seg for å bruke den første til å vaske doen hos bestemor.
• Solkrem, flasker, smekker, drikkeflasker, og “den riktige” koppen (du vet hvilken, og nei, ingen andre duger).
• Pysj, ekstra pysj, dagklær, backup-dagklær, og minst én ekstra bukse per time vi er borte.
• Reiseseng, fordi barnet på mystisk vis ikke kan sove i sprinkelsengen til søskenbarnet.
• Utedresser, sko, luer, leker, vogn og en liten dose selvhat for å ha tenkt at “det blir jo bare en rolig kveld”.

Alt dette for at mamma og pappa kanskje, kanskje, kan få en kveld ute. En date! En middag! Eller la oss være ærlige – en tur på Rema 1000 alene og hjem før ni.

Men unger? De ELSKER det. Bestemor, morfar, tante og onkel? Høydepunktet på året. Så vi pakker. Vi sleper. Vi svetter. Og så gjør vi det igjen neste gang noen tilbyr seg å passe barna. For den friheten, den er verdt hver eneste smokk.