Småbarnskaos med kaffe og kjærlighet
Det begynner gjerne med et “mammaaaa?” fra et annet rom. Så et nytt. Nærmere. Så et som ropes helt inn i øret mitt. Jeg prøver å blunke vekk søvnen og late som jeg fortsatt sover, men kroppen min vet bedre. Den vet at dagen er i gang, at en sokk er forsvunnet, og at noen... Fortsett lesing →
Jeg visste at det kom til å bli annerledes. At livet kom til å snu seg. At døgnet, kroppen, søvnen og prioriteringene ville endre seg. Men ingen fortalte meg hvor annerledes hjertet mitt kom til å bli. Før barn kunne jeg høre en historie om noen som hadde det vanskelig, og kjenne medfølelse – ja.... Fortsett lesing →
Noen dager legger jeg meg og tenker: “I dag fikk jeg det ikke til.” Barna spiste nesten ikke middag. Det ble for mye skjerm. For lite tålmodighet. For mye masing. For lite latter. En tannpuss jeg ga opp halvveis. En vott jeg ikke orket å lete etter. En kveld som ble mer kaos enn kos.... Fortsett lesing →
