Det begynner gjerne med et “mammaaaa?” fra et annet rom. Så et nytt. Nærmere. Så et som ropes helt inn i øret mitt. Jeg prøver å blunke vekk søvnen og late som jeg fortsatt sover, men kroppen min vet bedre. Den vet at dagen er i gang, at en sokk er forsvunnet, og at noen... Fortsett lesing →