Småbarnskaos med kaffe og kjærlighet
Når småbarnskaoset gir et lite vindu av stillhet, griper jeg gjerne etter lim, maling og ispinner. Denne gangen ble det et fuglehus, komplett med dørhåndtak av ståltråd og Mona Lisa på innsiden. Det tok litt (les: veldig) lenger tid enn planlagt, men nå er kunstvillaen klar for neste hekkesesong. Kanskje.
Toåringen ler mens han kaster spagetti og rømmer med fjernkontrollen. Jeg prøver å oppdra - men smelter hver gang han klemmer meg.
Det begynner gjerne med et “mammaaaa?” fra et annet rom. Så et nytt. Nærmere. Så et som ropes helt inn i øret mitt. Jeg prøver å blunke vekk søvnen og late som jeg fortsatt sover, men kroppen min vet bedre. Den vet at dagen er i gang, at en sokk er forsvunnet, og at noen... Fortsett lesing →
